Tittel: Close-up (1990)
Regi: Abbas Kiarostami
Visningstidspunkt: 12. november, kl. 18:30.
Omtale av Karsten Meinich
– Hva er virkelig? Jeg tror bakgrunnen for enhver fiksjonsfilm må være noe virkelig. Dokumentarfilm eksisterer ikke. Idet man har gjort én enkelt bevegelse med kameraet, eller utført et klipp, da har regissøren gjort et valg – uansett hvilket det er, sier Kiarostami.
– En filmskaper må være seg sitt ansvar bevisst. Jeg ønsker alltid å minne publikum på at de ser en film. Det er nemlig svært farlig å gjøre publikum mer emosjonelt engasjert enn de trenger å være. I kinomørket er folk veldig uskyldige. Det får dem til å føle at alt er nærmere og sterkere. Derfor bør vi ikke gjøre dem enda mer emosjonelle: Folk trenger å tenke når de ser filmer, ikke bli frarøvet fornuften.– Hvordan oppnår du det?
– Jeg lager halve filmer. De blir komplette først i møtet med hver enkelt tilskuer.
(Sitater fra fra dette intervjuet med Kiarostami.)
Den iranske filmskaperen Abbas Kiarostami er en regissør som har en dyp filosofi bak sitt arbeid. Siden han fikk sin start som filmskaper med opplysningsfilm for barn på 1970-tallet, da det ennå var en Shah som styrte Iran, har han brukt sitt kamera for å observere det uskyldsrene og såre i mennesket. Filmer som Hvor er min venns hus? (1987), Close-up (1990) og Gullpalme-vinneren Smaken av kirsebær (1997) er alle representanter for Kiarostamis nære, humanistiske realisme. Men samtidig som Kiarostami sine filmer utstråler en sterk nærhet til det virkelige, er de skapt for å være nøyaktig det de er. Han er en filmskaper som uttrykker bevis på væren, hvis man kan si det slik. Nå har han laget sine unike filmer i snart 40 år, og verkene hans har gjennomlevd den islamske revolusjonen i Iran, og vært sentrale i filmbølgen som er blitt kalt Iranian New Wave.
Close-up er i så måte en perfekt Kiarostami-film. Den forteller den virkelige historien om Hossein Sabzian, en mann fra fattige kår som gir seg ut for å være den kjente iranske regissøren Mohsen Makhmalbaf. Han innynder seg hos en familie, og foreslår at de skal lage en film sammen. Men han blir avslørt og fengsles. Abbas Kiarostami, som er på vei til sin egen produksjon av en annen film, leser en artikkel om saken og finner Sabzians historie mye mer spennende enn det han selv er på vei til å lage film om. Han overtaler sin produsent til å snu 180 grader, og plutselig er de i gang med det som skal bli Close-up. Kiarostami gjør et intervju med Sabzian i fengselet, og følger hele rettsaken. Men i tillegg iscenesetter han historien om da Sabzian lurte familien – med de virkelige personene som skuespillere. Dokumentar? Fiksjon? Noe helt annet… kanskje poesi.
Abbas Kiarostami tegner i Close-up et av de mest rørende karakterportretter av et menneske som elsker film. Sabzian forguder Makhmalbaf fordi han har evnet å lage film om lidelsen som Sabzian selv kjenner så altfor godt. Makhmalbafs film Syklisten (1987) har alt en filmhistorie skal ha, i følge Sabzian, som i løpet av rettsaken forklarer så godt han kan hvorfor han ikke mente å skade familien Ahankhah med sitt lureri. Han kunne bare ikke unngå å la seg friste av å leve ut rollen som Makhmalbaf – den store filmskaperen.
Filmspråket i Close-up har en fascinerende underfundighet over seg. Den er skutt på 16mm, med en stil som så absolutt fremstår som dokumentarisk – det er nesten som om filmskaperne hele tiden akkurat rekker å filme materialet sitt. I en nydelig scene mot slutten synliggjør de til og med sitt ødelagte lydopptak akkurat slik det er – og Kiarostami oppnår her å utrette kunst med en feiltagelse; vi var ikke ment å høre hva som ble sagt. Der inntreffer også filmens første bruk av musikk, til utsøkt effekt. Kiarostami gir også rom til visuell poesi underveis; i en av filmens første scener løfter en tom, rullende sprayboks oss opp i en liten filmatisk himmel for et øyeblikk.
Close-up er et underlig, bittelite mesterverk. En film som bare måtte bli til, som virker skjedd, ikke skrevet. Et bevis på at Sabzian levde og åndet og elsket film. Et bevis på at Abbas Kiarostami er en unik filmskaper.
